Kontinentalsokkelen

Kontinentalsokkelen er på sitt smaleste utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette gir helt unike forutsetninger for bioligisk produksjon. Næringsrikt vann fra dypet strømmer opp i vårsola og gir de beste forhold for “vårblomstring" i havet. I tillegg møtes golfstrømmen og kyststrømmen her og i blandingsskiktene finner skreien temperatur og saltholdighet som er avgjørende for gyteprosessen. At disse naturgitte  forholdene er så kystnære er unikt i verdenssammenheng.

​ - Det er ikke plass til både olje og fisk. Hvem skal vike?
Oljenæringen vil ha det til at det er uproblematisk med petroleumsaktivitet i Lofoten, Vesterålen og Senja og viser til Nordsjøen. Men i 2012 sa daværende leder i Fiskarlaget, Reidar Nilsen om situasjonen i Nordsjøen: «Hvis dette var et ekteskap, hadde vi tatt ut skilsmisse for lenge siden. Vi har slett ikke levd i fred og fordragelighet med oljenæringen. De tre første tiårene i oljeepoken måtte fiskerne konsekvent vike for oljeinteressene.»
 
På grunn av den smale sokkelen, er situasjonen i tillegg en helt annen i Nord. Der Nordsjøen er som en firefeltsmotorvei hvor all trafikk går i flere filer så kan Lofoten, Vesterålen og Senja sammenlignes med et fortau. Utenfor Andøya, er sokkelen på sitt smaleste - kun noen få kilometer bred. Andre steder er det bare 35-40 kilometer fra land og ut til eggakanten hvor havdybden brått stuper ned fra et par hundre meter til et par tusen. Til sammenlikning er det mellom Skottland og vestlandet i Norge rundt 500 kilometer. 

Områdene de tror det ligger olje og gass i er altså de eksakt samme som områdene hvor vi finner de viktigste fiskefeltene og gyteområdene for blant annet torsk. Dette gjør det umulig å drive fiskeri og oljenæring samtidig.