KLIMA

Lofoten, Vesterålen og Senja i et lokalt klima-perspektiv
I Lofoten, Vesterålen og Senja, ser vi stadig større innslag av mer varmekjære arter som taskekrabbe og makrell. Global oppvarming og økt CO2-nivå i atmosfæren, gir i dag ikke store utfordringer for miljøet i regionen her, men utsiktene til et varmere og surere hav på grunn av CO2-utslipp kan i følge forskerne by på store utfordringer i framtiden. Våre kjente fiskaarter vil trekke lengre nordover og bli mer utilgjengelige. Surere hav vil påvirke plankton og koraller negativt. Hva som vil skje med værforholdene er usikkert, men det spås mer urolig vær med flere stormer som selvfølgelig vil gå ut over driftsforholdene.

Lofoten, Vesterålen og Senja i et globalt klima-perspektiv
Fossil brensel som olje og gass fører til alvorlige klimaendringer. Av hensyn til de dramatiske konsekvensene av et endret klima, må noe av oljen og gassen få ligge i fred. Dersom ikke verdens rikeste land har råd til å la olje og gassen bli liggende – hvem har råd til det da?
Hvis ikke Lofoten, Vesterålen og Senja er den éne plassen vi skal la olja bli liggende, hvor skal vi starta da?

Anslagene for mulig olje og gass utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja tilsvarer utslipp på 476 500 000 tonn CO2, eller utslippene fra 183 000 000 biler.
Skal verden løse klimaproblemet må store deler av de oppdagede olje, gass og kullreservene bli liggende under bakken. Norge må da kunne spare den olja og gassen som kan ligge i våre mest sårbare og verdifulle områder.

Oljeindustrien står for de største utslippene i Norge, om lag ¼ av norsk klimagassutslipp. Siden 1990 er utslippene nesten doblet. Aktivitet i nye områder vil øke utslippene langt frem i tid.
Tall fra oljeindustrien viser at i 2008 passerte Midtøsten Norge i å produsere olje med lavest klimagassutslipp. Og i 2010 var utslippene fra norsk oljeproduksjon 25,8 % høyer en produksjonen i Midtøsten.
Det internasjonale energibyrået IEA har tidligere sagt at for å ha en 50 prosent sjanse til å nå togradersmålet må 2/3 av den oppdagede fossile energien holdes i bakken. FN har derimot beregnet at for å ha bedre sannsynlighet for å nå målet, må nærmere 80 prosent holdes i bakken. På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble verdens ledere enig om at man skal tilstrebe å stoppe temperaturøkningen på 1,5 grader, dette vil medføre at enda større andel av de fossile ressursene må bli liggende under bakken.

De totale CO2-utslippene i Norge var i 2014 på 44 millioner tonn, utslippene fra produksjon av norsk olje og gass stod for omlag 30 prosent av dette, totalt 14 millioner tonn CO2. Men når den norske oljen og gassen brennes i utlandet fører det til utslipp på 450 millioner tonn CO2, omlag 10 ganger våre egne utslipp. SSB har tidligere sett på hvilke konsekvenser det vil få om Norge lar en større andel av oljen sin ligge, og har kommet fram til at én prosent lavere oljeutvinning i Norge vil føre til reduksjon av 1 million tonn CO2 globalt. Det burde derfor være selvsagt at svaret etter klimatoppmøtet i Paris ikke er å åpne nye områder, som attpåtil er blant verdens mest unike havområder.


Norges klimagassutslipp øker, og den viktigste drivkraften bak økte utslipp er oljeindustrien. Siden 1990 har oljeindustriens samlede klimagassutslipp nesten doblet seg. I dag står oljeindustrien for en firedel av de norske utslippene. Dette skyldes økt aktivitet på norsk sokkel. Mer aktivitet fra nye områder betyr mer utslipp.


​