KLIMA

Lofoten, Vesterålen og Senja i et globalt klima-perspektiv
Produksjon og forbrenning av kull, olje og gass fører til alvorlige klimaendringer over hele verden. Gjennom klimaavtalen fra Paris har verdens land forpliktet seg til å hindre av temperaturen på jorda stiger med mer enn 2 grader, helst ikke mer enn 1,5. For å nå disse målene og hindre de aller farligste konsekvensene av klimaendringene, må mesteparten av olja, kullet og gassen bli liggende i bakken. Dersom ikke verdens rikeste land har råd til å la olje og gassen bli liggende – hvem har råd til det da?
Hvis ikke Lofoten, Vesterålen og Senja er den ene plassen vi skal la olja bli liggende, hvor skal vi starta da?

Under havbunnen i Lofoten, Vesterålen og Senja antar man at det finnes både olje og gass. Anslagene for mulig olje og gass utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja tilsvarer utslipp på 476 500 000 tonn CO2, eller utslippene fra 183 000 000 biler.
Skal verden løse klimaproblemet må mesteparten av de oppdagede olje, gass og kullreservene i verden bli liggende under bakken. Da bør vi starte med å la olja og gassen ligge i våre aller mest sårbare havområder, Lofoten, Vesterålen og Senja.

Oljeindustrien står for de største utslippene i Norge, om lag ¼ av norsk klimagassutslipp (14,8 millioner tonn CO2 i 2016). Siden 1990 har utslippene fra oljeindustrien i Norge økt med svimlende 80%.  

Norsk olje- og gassproduksjon er ikke den reneste i verden. Tall fra oljeindustrien viser at i 2008 passerte Midtøsten Norge i å produsere olje med lavest klimagassutslipp. Og i 2010 var utslippene fra norsk oljeproduksjon 25,8 % høyere enn produksjonen i Midtøsten.

Det internasjonale energibyrået IEA har tidligere sagt at for å ha en 50 prosent sjanse til å nå togradersmålet må 2/3 av den oppdagede fossile energien holdes i bakken. FN har derimot beregnet at for å ha bedre sannsynlighet for å nå målet, må nærmere 80 prosent holdes i bakken. På klimatoppmøtet i Paris i 2015 ble verdens ledere enig om at man skal tilstrebe å stoppe temperaturøkningen på 1,5 grader, dette vil medføre at enda større andel av de fossile ressursene må bli liggende under bakken.

De totale CO2-utslippene i Norge var i 2016 på 53,3millioner tonn CO2, utslippene fra produksjon av norsk olje og gass stod for om lag 28 prosent av dette, totalt 14,8 millioner tonn CO2.  Dette er utslippene fra produksjonen av olje og gass. I tillegg kommer utslippene når den norske olja og gassen brukes rundt om i verden.
Norge er verdens syvende største eksportør av klimagassutslipp. Når den norske oljen og gassen brennes i utlandet fører det til utslipp på svimlende 500 millioner tonn CO2,  10 ganger våre egne utslipp. Statistisk sentralbyrå har tidligere sett på hvilke klimakonsekvenser det vil få om Norge lar noe av oljen sin ligge, og har kommet fram til at én prosent lavere oljeutvinning i Norge vil føre til reduksjon av 1 million tonn CO2 globalt. Det er et godt klimatiltak å la norsk olje ligge. Det burde derfor være selvsagt at svaret etter klimatoppmøtet i Paris ikke er å åpne nye områder, som attpåtil er blant verdens mest unike havområder.

Lofoten, Vesterålen og Senja i et lokalt klima-perspektiv
I Lofoten, Vesterålen og Senja, ser vi stadig større innslag av mer varmekjære arter som taskekrabbe og makrell. Global oppvarming og økt CO2-nivå i atmosfæren, gir i dag ikke store utfordringer for miljøet i regionen her, men utsiktene til et varmere og surere hav på grunn av CO2-utslipp kan i følge forskerne by på store utfordringer i framtiden. Våre kjente fiskearter vil trekke lengre nordover og bli mer utilgjengelige. Surere hav vil påvirke plankton og koraller negativt og dette kan føre til problemer i hele næringskjeden. Hva som vil skje med værforholdene er usikkert, men det spås mer urolig vær med flere stormer som selvfølgelig vil gå ut over driftsforholdene.