Folkets mening
I 2016 ble det klart at ingen av de seks kommunene i Lofoten sier ja til petroleumsutvinning i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. På en rekke meningsmålinger som NRK har gjennomført de siste 10 årene kommer det og fram at flertallet i befolkningen ikke ønsker oljeboring i dette området.
Analyser basert på Oljedirektoratets egne prognoser for oljeutvinning i LoVeSe viser at en per kapita økning i finanspolitiske handlingsrom ved olje- og gassproduksjon i disse områdene vil ligge på omtrent 728 NOK. Likevel har norske borgere vist seg å være villig til å ofre opp til 1100 kroner i året kun for å unngå akutte oljeslipp i Vestfjorden, sør for Lofoten. Regner man i tillegg betalingsviljen i forbindelse med andre konsekvenser, som f.eks. seismikk, andre former for naturforurensning og miljøskader, klima, og forstyrring av fiskeri- og reiselivssektorer, kan man forvente at dette tallet blir betydelig høyere. Med andre ord, har forskning vist at nordmenn faktisk er villig til å betale mer penger til statskassen frivillig (gjennom økt skatt f.eks.) enn statens finanspolitiske handlingsrom vil øke inntektene fra petroleumsvirksomhet etter en eventuell åpning av områdene utafor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Norsk medborgerpanel ved Universitetet i Bergen legger ut oppdaterte rapporter der de blant annet har undersøkt nordmenns holdninger til fortsatt oljeutvinning i Lofoten-Vesterålen. Konklusjonen er fortsatt at det i Nord-Norge er mest interesse for vern av disse områdene og på landsbasis er 2 av 3 mot åpning av disse sårbare områdene for petroleumsvirksomhet.
Oppdatert mars 2021
Analyser basert på Oljedirektoratets egne prognoser for oljeutvinning i LoVeSe viser at en per kapita økning i finanspolitiske handlingsrom ved olje- og gassproduksjon i disse områdene vil ligge på omtrent 728 NOK. Likevel har norske borgere vist seg å være villig til å ofre opp til 1100 kroner i året kun for å unngå akutte oljeslipp i Vestfjorden, sør for Lofoten. Regner man i tillegg betalingsviljen i forbindelse med andre konsekvenser, som f.eks. seismikk, andre former for naturforurensning og miljøskader, klima, og forstyrring av fiskeri- og reiselivssektorer, kan man forvente at dette tallet blir betydelig høyere. Med andre ord, har forskning vist at nordmenn faktisk er villig til å betale mer penger til statskassen frivillig (gjennom økt skatt f.eks.) enn statens finanspolitiske handlingsrom vil øke inntektene fra petroleumsvirksomhet etter en eventuell åpning av områdene utafor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Norsk medborgerpanel ved Universitetet i Bergen legger ut oppdaterte rapporter der de blant annet har undersøkt nordmenns holdninger til fortsatt oljeutvinning i Lofoten-Vesterålen. Konklusjonen er fortsatt at det i Nord-Norge er mest interesse for vern av disse områdene og på landsbasis er 2 av 3 mot åpning av disse sårbare områdene for petroleumsvirksomhet.
Oppdatert mars 2021
