FISKHavområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er gyteområde for verdens siste store torskebestand. Kombinasjonen av næringsrikt atlanterhavsvann og en smal kontinentalsokkel gjør at havområdene her er spesielt rike.
Rundt 60 prosent av fisken som tas opp fra Barentshavet og Norskehavet har vært innom Lofoten-området i løpet av sine første levemåneder. Torsk, sei og hyse gyter her fra februar til mai. Silda gyter på Røstbanken. Blåkveita gyter om sommeren langs Eggakanten. Alle disse artene forekommer i store bestander som er verdt milliarder i fangstverdi hvert eneste år, og gir grunnlag for en fiskerinæring langs hele kysten. Skreiens gytevandring til feltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er godt kjent og har skapt enorme verdier for Norge i uminnelige tider. Egg og larver driver fritt i vannmassene. Er de rette forutsetningene på plass blir det sterke årsklasser med skrei. En vellykket årsklasse gir godt fiske i mange år. Men forskning fra Havforskningsinstituttet (EGGTOX-prosjektet) viser den betydelige sårbarheten av fiskeegg og -larver for olje. Ifølge forskningsresultater fra Havforskningsinstituttet, vil et oljeslipp i område ikke ha en forbigående effekt og vil fortsatt påvirket økosystemet 50 år etter oljeutslippet. De ser tydelige effekter på både enkeltarter og artssamfunn, og fiskeriene endres betydelig. Ressursene i havet har vært grunnlaget for bosetning og sysselsetting i regionen i generasjoner. Petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil ha en sterk negativ påvirkning på kystfisket. Dette vil igjen gi store negative ringvirkninger for både fiskerinæring, og andre næringer, - i tillegg til bosetningen på land. Oppdatert mars 2021. |
|
